Solguide – Bli klar til sommeren med disse gode rådene
Hva er forskjellen mellom UVA og UVB?
Solens stråler har forskjellige UV-bølgelengder, som kalles UVA og UVB. Begge typer stråling er skadelige hvis de blir overeksponert, da det øker risikoen for å utvikle hudkreft. Samtidig er de også livsviktige for kroppen vår, da vitamin D dannes i kroppen når huden utsettes for UV-stråling.
- UVA-stråler er de lengre, bølgede ultrafiolette strålene som trenger dypest inn i huden og danner pigment (melamin) og dermed gir huden sin brune farge. Samtidig påvirker de også hudens aldring. UVA-stråler er faktisk så sterke at de er tilstede hele året. Strålene er der selv om været er grått og går gjennom vindusglass og bilglass.
- UVB-stråler er kortbølgede ultrafiolette stråler som får huden til å rødme og brenne. Samtidig øker UVB-stråler også risikoen for hudkreft.
Hvilke parfymer, fargestoffer og unødvendige tilsetningsstoffer bør unngås?
Det kan være veldig vanskelig å finne ut hvilke parfymer, fargestoffer og unødvendige tilsetningsstoffer du bør unngå for ikke å utvikle allergi eller plage allerede kjente allergier. Lider du av parfymeallergi bør du unngå solkremer som inneholder ordene parfyme, aroma eller duft.
Enkelte konserveringsmidler kan også være allergifremkallende, som formaldehyd og stoffer som kan frigjøre formaldehyd, men også methylisothiazolinone og cathon (kombinasjon av methylisothiazolinone og methylchloroisothiazolinone), som det ofte oppstår allergi mot. For å unngå fargestoffer, vær oppmerksom på bokstavene CI + noen tall (CI står for Color Index).
Fysiske og kjemiske solfiltre
Et solfilter beskytter deg mot solens skadelige UV-stråler. De fleste solkremer inneholder både fysiske og kjemiske solkremer. Her kan du lese mer om forskjellen på de to solfiltrene.
Kjemisk solfilter
Noen kjemiske UV-filtre beskytter kun mot UVB-stråling, mens andre beskytter mot både UVA- og UVB-stråling. Kjemiske solkremer er ikke synlige på huden og virker kun i de ytterste hudlagene, hvor de absorberer UV-strålene slik at de ikke trenger inn i de nedre hudlagene og forårsaker skade. Dermed beskytter de mot solens skadelige stråler. Noen av de kjemiske solkremene kan være allergifremkallende, så det er viktig å velge de riktige.
De kjemiske solkremene som bør velges anbefales i samarbeid med Astma- og Allergiforbundet og Svanemerket:
- Ethylhexyl Triazone
- Titanium Dioxide (fysisk filter)
- Bis-Ethylhexyloxyphenol Methoxyphenyl Triazine
- Diethylhexyl Butamido Triazone
- Diethylamino Hydrobenzoyl Hexyl Benzoate
Det finnes et kjemisk solfilter som absolutt bør unngås, da det kan være hormonforstyrrende og ikke anbefales til gravide, ammende og barn under 12 år. Den kjemiske solkremen heter 4-MBC (4-metylbenzylidenkamfer) og finnes ikke i solkremer kjøpt i Norge. Solfilteret er imidlertid fortsatt tillatt i utlandet.
Fysisk solfilter
Det er kun ett fysisk solfilter som er tillatt i Norge. Det kalles titandioksid, og er ikke allergifremkallende. Det fysiske solfilteret vil legge seg som en hvit hinne på toppen av huden – men forsvinner raskt igjen.
Filmen beskytter huden fysisk ved å spre og reflektere UV-strålene. Som sagt er titanoksid det eneste tillatte fysiske filteret på det norske markedet og produseres ved hjelp av nanoteknologi. Denne teknologien gjør kremene lettere å spre, siden partiklene er så små. Stoffet titanoksid i seg selv absorberes ikke gjennom huden.
Hvilken solfaktor skal jeg velge?
Med en solkrem er det mulig å beskytte huden mot solens skadelige stråler. Denne beskyttelsen er indikert i SPF (Sun Protection Factor). SPF solfaktorsystemet refererer til mengden solstråler som filtreres ut av solkremer med forskjellig SPF.
- SPF2 filtrerer ca. 50 %
- SPF4 filtrerer ca. 75%
- SPF10 filtrerer ca. 90%
- SPF20 filtrerer ca. 95%
- SPF30 filtrerer ca. 97%
- SPF50 filtrerer ca. 98%
Sammenheng mellom hudtype og solkrem
Selv om forskjellen mellom de ulike solfaktorene ikke ser ut til å være nevneverdig stor, anbefales det alltid å bruke en solskjerming med så høy faktor som mulig. Denne anbefalingen er gitt på bakgrunn av at vi alle har vår egen «solkapital», som vi gradvis bruker opp ved gjentatt soleksponering.
Selv om huden vår kan reparere noen av skadene forårsaket av UVA- og UVB-stråler, kan den ikke gjøre det på ubestemt tid. Det er derfor viktig å hjelpe huden med å opprettholde denne kapitalen med solbeskyttelsesprodukter tilpasset din hudtype.
Jo blekere huden din er, desto høyere SPF bør solkremen din ha, og sørg for at du gjentar påføringen flere ganger i løpet av dagen – minst annenhver time. Siden du trenger å bruke solkremen ofte, bør du velge et produkt med en konsistens du liker. Hvis huden din er fet, velg et produkt som har en flytende og mattende tekstur.
Hvis huden er tørr, velg en fyldig krem eller lotion. Sprayer som er enkle og morsomme å bruke kan anbefales til barn. Påføringen bør gjentas etter bading eller tørking med et håndkle.
Smør ekstra tykt på
Det skal alltid brukes rikelig med solkrem slik at det kan gi den optimale solbeskyttelsen som står på pakken. Men dessverre har mange en tendens til å bruke alt for lite solkrem og forventer fortsatt like god beskyttelse, og dette er dessverre ikke tilfellet. Voksne trenger å bruke omtrent en stor håndfull med krem, tilsvarende 30-40 g, for å smøre kroppen.
Hvis en mindre mengde brukes, kan det ikke garanteres at kremen dekker med påført SPF og dermed øker risikoen for solskader. Samtidig er det viktig å gjenta påføringen etter at du har vært ute og svømt, har svettet mye eller tørket deg med et håndkle.
Hvis solkremen din er vannavvisende eller vannavstøtende, er det viktig å huske at dette kun gjelder hvis du lufttørker og ikke bruker håndkle etter bading. Flere hudleger anbefaler at du smører deg hver 2. time, uansett hvor god solkremen er, og at du også smører deg etter bading, uansett om solkremen er vanntett.
Solkrem skal alltid brukes forebyggende, d.v.s. du må smøre deg hjemmefra – gjerne 20 minutter før soleksponering. Avhengig av hudtype samt tid og sted, kan det være nødvendig å smøre deg en ekstra gang. Men vent aldri til du blir rød, for da er skaden allerede gjort.
Solbeskyttelsesråd
Selv om solkrem er en fantastisk beskyttelse mot solens skadelige stråler, er det ingen garanti for å kunne oppholde seg lenger i solen uten å ta skade. Solkremen minimerer bare risikoen for solskader. Det beste solbeskyttelsesrådet er derfor å alltid tilbringe så lite tid i solen som mulig. Ens hudtype avhenger av hvor følsom du er for solen samt når på døgnet, årstid og hvor du er.
Gode råd for hvis du vil beskytte deg best mulig:
- Unngå solen mellom 12 og 15
- Bruk lette klær og solbriller som beskyttelse mot solens stråler
- Bruk rikelig med solkrem
- Påfør solbeskyttelse ofte, spesielt når du bader og tørker med et håndkle
- Unngå langvarig eksponering for solen, selv når du bruker solkrem
- Unngå å utsette spedbarn og svært små barn for direkte sollys
Varmen fra solen påvirker holdbarheten til solkremen
En solkrem har vanligvis en holdbarhet på 12 måneder etter at den er åpnet, men dette avhenger mye av oppbevaring. Jo bedre du oppbevarer solkremen, jo lenger kan den vare.
Vær derfor alltid oppmerksom på at holdbarheten og at effekten kan reduseres dersom produktet ikke oppbevares riktig. Det anbefales alltid å oppbevare solkrem i romtemperatur for å hindre at urenheter kommer inn i solkremen, og å ikke la den stå i direkte sollys da den høye varmen kan svekke effekten.
Før du bruker solkremen, uansett utløpsdato, bør du alltid sørge for at kremen ikke lukter eller ser rar ut. Solkrem kan bli for gammel og kan f.eks. bli harsk eller bli infisert med bakterier og sopp. Kast derfor solkremen hvis:
- Den lukter rart
- Fargen har endret seg
- Konsistensen har endret seg slik at den skiller eller klumper seg for eksempel
Solfiltre misfarger klær
For mange er det et stort problem at solkremens solfilter kan gi gule flekker på klær – spesielt lyse klær. Dette gjelder alle solprodukter som inneholder beskyttelse mot UVA- og UVB-stråler. Det anbefales derfor at du er forsiktig når du smører deg med solkrem og lar det tørke godt inn i huden før du tar på deg klærne.
Hvis ulykken fortsatt er ute, kan du følge disse instruksjonene:
- Påfør rikelig med flytende vaskemiddel for fargede klær direkte på flekken, og la den stå på over natten slik at klesfibrene får svelle.
- Vask plagget i henhold til instruksjonene på tekstiletiketten.
- Gjenta prosessen 2-3 ganger til flekken er borte.
Merk: Det er viktig å ikke bruke vaskemiddel med optisk hvit, blekemiddel eller flekkfjerner med OXI-effekt, da dette forverrer flekkene og evnen til å fjerne dem.
Fotosensitivitet – økt følsomhet for lys i huden på grunn av medisiner
Visse medisiner og naturmedisiner kan gjøre huden mer følsom for solens stråler enn vanlig. Det er en bivirkning av medisinen og som kalles lysfølsomhet. Når du behandles med medisiner som kan gi denne bivirkningen, er det ekstra viktig å ta noen forholdsregler og beskytte huden for å unngå skadelige effekter.
Skadevirkninger
Det er ikke bare solbrenthet du risikerer hvis du har lysfølsom hud. Du er også mer utsatt for soleksem, utslett, elveblest og væskefylte blemmer. Risikoen for å få pigmentforandringer og utvikle hudkreft er også økt.
Hvilken medisin?
Medisiner som kan øke lysfølsomheten i huden inkluderer:
- P-piller med høyt innhold av østrogen
- Noen typer antibiotika – f.eks. tetracyklin og ciprofloksacin
- Midler mot malaria
- Noen typer antidepressiva – f.eks. citalopram
- Vanndrivende medisin av typen thiazider
- Medisin mot herpes av typen aciclovir
- Naturlig middel som inneholder perikon
Dette er bare eksempler. Les alltid pakningsvedlegget på medisinen din og snakk med legen din eller apoteket hvis du er i tvil.
Forholdsregler for lysfølsomhet
Hvis du opplever økt lysfølsomhet i huden, ikke slutt å ta medisinen, men vær ekstra nøye med å beskytte deg mot solen.
Les også:
• Hva er holdbarheten til solkremen din?
• Solkrem skader korallrevene – se hva du kan gjøre!
• Solpleie til ansikt