Dette bør du vite om antibiotika

Når bør vi bruke antibiotika, og hvordan unngår vi feilbruk som kan bidra til utvikling av antibiotikaresistente bakterier? I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan antibiotika virker, vanlige bivirkninger, og de beste rådene for å bruke antibiotika på en ansvarlig måte – både for å ivareta din egen helse og for å hindre at antibiotikaresistens gjør infeksjoner vanskeligere å behandle.

Hva er antibiotika?

Antibiotika er en gruppe legemidler som brukes til å bekjempe bakterielle infeksjoner. Selv om kroppen vår huser mange bakterier (kalt normalflora), er de fleste harmløse og nyttige, men noen kan forårsake sykdom. Antibiotika er effektive mot disse sykdomsfremkallende bakteriene, men de har ingen virkning på virus, som for eksempel de som forårsaker forkjølelse eller influensa.

Antibiotika brukes primært til behandling av infeksjoner, men kan i enkelte tilfeller brukes forebyggende, for eksempel hos pasienter med svekket immunforsvar eller før kirurgiske inngrep, for å redusere risikoen for infeksjon. Legemidler som virker mot sopp og parasitter, inngår også i gruppen antibiotika. I Norge er antibiotika reseptbelagt. 

Hva er antibiotikaresistens?

Antibiotika er en av de viktigste medisinske oppdagelsene i historien, men økende antibiotikaresistens utgjør en alvorlig trussel mot effektiv behandling av infeksjoner verden over. Overforbruk og feilbruk av antibiotika fører til at bakterier blir resistente, som gjør antibiotika mindre effektive. Penicillin virker ikke på penicillinresistente bakterier, og multiresistente bakterier tåler mange eller alle typer antibiotika. Antibiotikaresistens kan føre til økt sykdom, personskader og dødsfall. Uten effektive antibiotika blir infeksjoner vanskeligere å behandle, og operasjoner blir risikable. I Norge øker antibiotikabruken, og økt reisevirksomhet kan spre resistente bakterier. Derfor er det viktig å redusere unødvendig antibiotikabruk for å hindre ytterligere resistensutvikling.

Hvordan virker antibiotika?

Antibiotika virker ved å drepe bakteriene eller hindre dem i å formere og spre seg. Visse antibiotika virker mot flere typer bakterier (kalt bredspektret antibiotika), mens andre er effektive mot et begrenset antall bakterier (kalt smalspektret antibiotika). Antibiotika virker hovedsakelig på strukturer i bakterier og kan også forstyrre normalfloraen, spesielt bredspektret antibiotika. 

Når er det nødvendig å bruke antibiotika?

Det er ikke alltid nødvendig å behandle en infeksjon med antibiotika, siden de fleste infeksjoner hos friske personer går over av seg selv. Antibiotika kan derimot være nødvendig ved: 

Riktig bruk

Det er svært viktig å bruke antibiotika riktig og kun når det trengs, for å oppnå ønsket effekt samt unngå utvikling av antibiotikaresistente bakterier. 

• Ved å følge legens anvisninger nøye, kan du bidra til raskere bedring og redusere risikoen for komplikasjoner. Legen vil vurdere hvilken type antibiotika som er mest effektiv mot bakterien som forårsaker sykdommen, samt fastsette riktig dose og behandlingsvarighet. Denne informasjonen skal stå på etiketten på legemiddelpakningen.

• Miksturer og dråper skal ofte oppbevares i kjøleskap og ristes før bruk, men les alltid pakningsvedlegget nøye.

• Bruk medfølgende måleredskap til miksturer og dråper, som du får på apoteket.

• Tabletter og kapsler skal svelges hele, men rådfør deg med apoteket dersom du ønsker å dele eller knuse tablettene/kapslene.

• Start på antibiotikakuren så snart som mulig etter du har fått resept fra lege.

• Fullfør alltid kuren selv om du merker bedring, med mindre legen har gitt deg annen informasjon. Da kan du unngå oppblussing av infeksjonen og utvikling av resistente bakterier.

• Noen antibiotika bør tas med mat, mens andre ikke bør det. Denne informasjonen får du vanligvis på apoteket, men det er alltid lurt å lese pakningsvedlegget før du starter på behandlingen.

• Informer legen eller apoteket dersom du bruker kosttilskudd som inneholder jern, magnesium og kalsium. Disse kan redusere effekten av enkelte antibiotikum, som tetrasykliner.

• Bruk ikke antibiotika fra tidligere behandlinger eller del med andre. Lignende symptomer betyr ikke nødvendigvis at behandlingen skal være den samme.

• Har du antibiotika til overs etter endt kur, skal den returneres til et apotek for forsvarlig destruksjon. Dette bidrar til å redusere feilbruk av antibiotika. Det er viktig at antibiotika og andre legemidler ikke kastes i søppelet og toalettet, for å unngå miljøutslipp og utvikling av resistente bakterier.

• Få nyttige råd om hvordan du kan gi legemidler til barn her

Vanlige bivirkninger

Antibiotika kan forstyrre den naturlige bakteriefloraen i kroppen, som kan gi gunstigere forhold for vekst av skadelige bakterier og sopp. Normalfloraen finner du blant annet i tarmen, slimhinnene og på huden, hvor de har viktige egenskaper som bidrar til å holde oss friske. Vanlige bivirkninger av antibiotika er:

Probtiotika

Ved diaré forårsaket av antibiotika kan probiotika forsøkes. Probiotika inneholder melkesyrebakterier, som antas å bidra til å gjenopprette balansen i tarmens bakterieflora og dermed fremme raskere bedring av tarmsystemet. Imidlertid finnes det fortsatt begrenset dokumentasjon på effekten.

Visste du at?

Vent-og-se-resepter

Det kan være utfordrende å vurdere om det faktisk er behov for antibiotika eller ikke. I slike tilfeller kan du få en vent-og-se-resept fra lege. Dette er en resept med en antibiotikakur, som du starter på dersom tilstanden vedvarer eller forverres etter en tidsperiode bestemt av legen. Dersom du føler deg bedre, skal du ikke starte på kuren. Vent-og-se-resepter er et viktig tiltak for å hindre unødvendig bruk av antibiotika i samfunnet. 

Når bør du kontakte lege?

Kilder: Norsk Helseinformatikk (NHI), Helse Norge, Sykehusapotekene, Folkehelseinstituttet (FHI).