Blodtrykk – Dette sier blodtrykket om din helse

Alle vil gjerne ha et sunt og normalt blodtrykk. Men hva betyr det egentlig? Når legen tar ditt blodtrykk, snakker de om to tallene - det ene høyere (det systoliske) enn det andre (det diastoliske). Det er viktig å kjenne til begge tall, da det kan redde ditt liv.

Normalt blodtrykk anses å være 120/80 eller derunder. Har du verdier som ligger over disse, anses du for å ha et for høyt blodtrykk. Det antas at ca. 15% av den voksne befolkningen i Norge har et behandlingstrengende høyt blodtrykk. Blodtrykket påvirkes bl.a. av kosten, din fysiske aktivitet, om du bruker medisin, hvis du røyker samt dine foreldre.

Du kan i denne artikkelen bli klokere på hva blodtrykket er, hva som er normalt og hva som påvirker blodtrykket.

Hva er blodtrykk?

Hjertets oppgave er å pumpe blodet rundt i kroppen. Gjennom pulsårene (arteriene) pumpes blodet vekk fra hjertet og heretter ut til alle organer og muskler, hvor det avgir oksygen. Herfra renner blodet tilbake til hjertet via blodårer som kalles vener. Blodet pumpes nå fra hjertet ut til lungene, hvor det avgir karbondioksid (CO2) og opptar oksygen. Det oksygenrike blod renner på ny til hjertet for deretter å bli pumpet ut i kroppen igjen.

Et blodtrykk avhenger av hvor stor kraft hjertet utøver når blodet pumpes rundt, og hvor stor motstand det er i blodkarene. Når blodet blir presset igjennom pulsårene med et høyere trykk enn normalt, snakker man om for høyt blodtrykk.

Blodtrykket består av det systoliske og diastoliske blodtrykk

Blodtrykk angis med to tall som for eksempel 140/90 og uttales: 140 over 90. Blodtrykket måles i en enhet som heter mmHg (millimeter kvikksølv). Grenseverdiene for et normalt blodtrykk er 120/80. Det første tallet er det systoliske blodtrykket, hvilket er det trykk som oppstår i pulsårene når hjertet trekker seg sammen og presser blodet ut i kroppen. Har du et systolisk blodtrykk på 120 eller under, anses det som å være normalt.

Har du derimot et systolisk blodtrykk på over 140, betyr dette typisk at du har for høyt blodtrykk. Ligger dine systoliske verdier mellom 120 og 140, er du i faresonen for å utvikle for høyt blodtrykk og det anbefales derfor at du får gjort regelmessige målinger av ditt blodtrykk -enten ved hjemmetest eller hos din lege. Er du gravid, er det normalt at ditt blodtrykk er litt hevet i forhold til normalt. Lavt blodtrykk er når ditt systoliske blodtrykk er under 90 mmHg (1).

Det andre tallet kalles det diastoliske blodtrykket og beskriver trykket i pulsårene, mens hjertet slapper av mellom to slag og fylles med blod. Det diastoliske blodtrykket skal ligge på 80 eller under for at man anser det som normalt. Har du en måling på 90 eller over, anses det som et for høyt blodtrykk. Ligger dine diastoliske verdier mellom 80 og 90 er du i faresonen for å ha for høyt blodtrykk, og det anbefales igjen at du søker egen lege for å få kontrollert ditt blodtrykk.

Hva er normalt blodtrykk?

For at du skal ha et normalt blodtrykk skal din systoliske verdi (det høye tallet) ligge mellom 100 og 140 og din diastoliske verdi skal ligge mellom 60-90 mmHg. Hvis du selv måler ditt blodtrykk skal du sørge for først å måle etter ca. 5 minutters hvile, og du må ikke ha drukket kaffe (eller andre koffeinholdige drikker) eller røyket tobakk umiddelbart før.

I takt med at vi blir eldre, opplever mange at deres blodtrykk også stiger. Det skjer da våre pulsårer blir stivere og mindre ettergivende. I 70 års alderen er det derfor ikke unormalt å ha et systolisk blodtrykk på omkring 150.

Hva påvirker blodtrykk?

Det er mange faktorer som kan spille inn på om du har et normalt, for høyt eller for lavt blodtrykk.

Arvelig

Har en eller begge av dine foreldre for høyt blodtrykk, har du også større risiko for selv å få det. Er dette tilfellet, er det en god idé å måle blodtrykket hos resten av familien. Du kan her med fordel bruke en blodtrykksmåler til hjemmetest - på den måten kan dere jevnlig måle deres blodtrykk uten besværet med å skulle til legen. Viktig! Ser dere tegn på for høyt blodtrykk, skal dere kontakte egen lege som så kan kontrollere deres resultater.

Kost og ernæring

Det anbefales at du spiser en sunn kost med lavt fettinnhold og mange grønnsaker og frukt. Fet mat kan resultere i overvekt, høyt kolesterol og åreforkalkning. Alt sammen gir økt risiko for å utvikle for høyt blodtrykk. Det anbefales også å begrense ens inntak av salt, da salt også kan medføre høyt blodtrykk.

Koffein, som især finnes i kaffe, te, cola og energidrikker, påvirker også blodtrykket og hjerterytmen. Koffein får blodårene til å trekke seg sammen og bli mindre, hvilket forøker blodtrykket og får hjertet til å pumpe hardere og hurtigere. Begrens derfor ditt inntak av koffein hvis du er i faresonen for eller har for høyt blodtrykk.

Alkohol

Alkohol er egentlig gift for kroppen og indtager du for mere end den ugentlige anbefalede mængde, kan det have en negativ effekt på kroppen og kan påvirke dit blodtryk. Alkohol får blodårerne i armene og benene til at udvide sig og blive større. Det kan resultere i, at blodtrykket falder, da blodet nu har et større område at flyde igennem. Det anstrenger dit hjerte, da det nu skal pumpe hurtigere for at sikre en korrekt gennemstrømning af blod igennem hele kroppen.

Røyking

Røyking tar mange liv hvert år! Nikotinen i sigaretter skaper en kortvarig økning av blodtrykket og hjerterytmen. I tillegg blir blodårene i armene og benene mindre som følge av røyking. Over tid bidrar røyking til åreforkalkning, som oppstår, når kolesterol og fett avleirer seg i blodårene, hvilket gjør, at blodet får mindre plass til å flyte på og hjertet skal derfor pumpe hardere og det skaper forhøyet blodtrykk. Dette kan med tiden lede til kronisk forhøyet blodtrykk.

Mosjon

Regelmessig mosjon - minimum 30 minutter per dag av moderat fysisk aktivitet - er viktig for et sunt hjerte og hjelper også til å vedlikeholde en sunn kroppsvekt. Overvektige har større risiko for å ha høyt blodtrykk, da hjertet skal arbeide hardere for å pumpe blodet igjennom det ekstra vevet som overvektige bærer rundt på.

Fysiske aktiviteter som er sammenhengende og som bruker de store muskelgrupper, blir kalt aerobisk mosjon. Denne formen for mosjon fremmer sirkulasjonen av oksygen igjennom kroppen. Da det er hjertet som pumper det oksygenbærende blod rundt i kroppen, er denne mosjon egentlig også mosjon for ditt hjerte. Aerobisk mosjon hjelper ditt hjerte med å bli mer utholdende og resultatet er at hjertet arbeider mer effektivt. Kort sagt kan et sunt, utholdende hjerte pumpe samme mengde blod med lavere hjerterytme - både når du er fysisk aktiv og når du hviler.

Medisin

Det er en rekke medisin som f.eks. P-piller, som kan påvirke ditt blodtrykk og hjerterytme. Har du problemer med enten for høyt eller lavt blodtrykk, er det derfor en god idé å sjekke med din egen lege før du begynner å bruke annen form for medisin.

Hvordan måles blodtrykket?

Blodtrykk måles ved hjelp av en blodtrykksmåler og kan gjøres enten hos din lege eller hjemme hos deg selv ved hjelp av en blodtrykksmåler til hjemmetest. Det er enkelt å måle sitt eget blodtrykk og hos Med24.no fører vi et stort utvalg av blodtrykksmålere til hjemmetest.

Det er viktig å være avslappet og i hvile før en blodtrykksmåling. Det ideelle vil være å ha hvilt i omkring 10 minutter. Det kan være stor forskjell på måleresultatene alt etter om blodtrykket måles hos legen eller hjemme.

Når blodtrykket måles hos legen, kan det være for høyt bare fordi situasjonen er uvant, og det oppstår nervøsitet. Derfor velger legen noen ganger å la pasienten/personen måle blodtrykket hjemme under avslappende forhold og vante omgivelser, hvor det vil fremkomme mer pålitelige målinger.

Fremgangsmåte

I det følgende vil en alminnelig blodtrykksprosedyre bli gjennomgått: ( Hjemmemåling ved hjelp av en elektronisk blodtrykksmåler )

Viktig!
Under målingen må man ikke snakke eller bevege seg.
- Blodtrykksapparatet tennes og startknappen aktiveres. Apparatet foretar selv målingen.
- Når blodtrykksmålingen er ferdig, står det tre tall på skjermen. Det høye blodtrkyk (systoliske) og det lave blodtrykk (diastoliske) samt pulsen.

Kilde: (1) www.nhlbi.nih.gov/health-topics/low-blood-pressure