Blodsukker – Fakta om høyt eller lavt blodsukker - Se normalverdiene

Hva er blodsukker?

Blodsukker er en betegnelse for innholdet i blodet av sukkerstoffet glukose, som også er en karbohydrat. Glukose er et svært viktig næringsstoff for kroppen, og noe kroppen ikke kan være uten. Derfor inneholder mange matvarer også store karbohydratmolekyler. Det kan f.eks. være stivelse i pasta og poteter som blir brutt ned i mindre komponenter når maten fordøyes, deriblant også glukose. De store karbohydratene tas opp gjennom slimhinnen i tynntarmen når de blir fordøyd og på den måten kommer glukosen over i blodbanen og blodsukkeret stiger. Andre matvarekomponenter kan også omdannes til glukose i kroppen, f.eks. aminosyrer som finnes i protein fra kosten. 

Når glukose er kommet inn i blodbanen, sendes det rundt i blodkretsløpet og kan dermed nå rundt til cellene i kroppen. Cellene bruker glukose som drivstoff, f.eks. muskelcellene. Dette drivstoffet er en del av cellenes normale stoffskifte og får dem til å utføre sin spesifikke funksjon. Særlig hjernen har behov for glukose for at få dekket det store energibehovet. 

For at cellene kan få nytte av glukosen har mange av dem behov for insulin, et hormon som sørger for at glukose blir transportert inn i de cellene som har behov for det. Insulin produseres i bukspyttkjertelen og transporteres på samme måte som sukker rundt i kroppen via blodbanene.

Hva gjør sukker ved kroppen?

Mengden av sukker som finnes i blodet er helt essensielt for å kunne forsyne hjernen, musklene og nervecellene med energi. Kroppen har behov for konstant blodsukkerforsyning siden det er altavgjørende for at hjernen kan fungere hensiktsmessig. Sukker er en helt opplagt energiforsyning siden cellene er i stand til å dra energien ut av sukker mye raskere enn hvis det var fett.

Blodsukkerregulering – Hvordan reguleres blodsukkeret?

For å holde et stabilt og sunt blodsukker, er det en del du selv kan være ekstra oppmerksom på og gjøre en innsats for.

Langtidsblodsukker

Langtidsblodsukkeret, som også kalles sukkerhemoglobin eller HbA1c, ligger normalt på en verdi mellom 31-44 mmol/mol hos friske personer – altså personer uten diabetes/sukkersyke. 

Verdiene måles ved å ta en blodprøve som viser blodsukkerverdiene i gjennomsnitt over de siste 2–3 månedene. Derfor kalles denne blodsukkerverdien også for sladreblodsukkeret. 

Er du type 2-diabetiker skal du helst ha en så lav verdi som mulig. Derfor sier man at verdier under 48 mmol/mol er optimalt.  

Er du type 1-diabetiker skal verdiene også være så lave som mulig. Hos denne typen diabetikere vil det likevel være større risiko for veldig lavt blodsukker og optimale verdier bør derfor være under 58 mmol/mol. 


Nedenfor kan du se hva HbA1c svarer til når det omregnes til et middelblodsukker: 

Hvordan måler man blodsukkeret?

Du måler blodsukkeret med et blodsukkerapparat og trenger bare en liten dråpe blod fra enten øreflippen eller en finger. Med en selvutløsende nål prikker du et lite hull på f.eks. siden av en finger eller i øreflippen og overfører deretter bloddråpen til en teststrimmel som du har satt inn i blodsukkermåleren. Det er lett å bruke et blodsukkerapparat og hele prosessen tar kun få minutter. 

I dag er det veldig enkelt å måle blodsukkeret sitt med en liten blodsukkermåler. Målerne er veldig lett å ta med overalt og det finnes mange typer. Felles for alle er at de brukes med en teststrimmel for engangsbruk som føres inn i blodsukkerapparatet. Strimmelen som settes inn i apparatet, påføres en liten dråpe blod, og i løpet av få sekunder kan blodsukkerverdien leses av på apparatet. En fingerprikker brukes til å stikke hull i huden så en liten dråpe blod kan klemmes ut.

Med et nyere blodsukkerapparat er det blitt mulig å måle blodsukkerverdiene sine ca. hvert femte minutt over tre dager. Apparatet måler blodsukkeret via en liten nål som er plassert i underhuden på magen. Metoden brukes primært til pasienter med insulinbehandlet diabetes, der man ønsker å se hvordan blodsukkeret endrer seg i løpet av dagen. Pasienter som blir behandlet med insulinpumpe bruker også denne metoden som et ledd i behandlingen. Der finnes også noen blodsukkerapparater som kan måle blodketoner. Blodketonene er til stede når man faster (som regel under 0,6 mmol/l), men de blir høye hvis man er i underskudd på insulin. Faktisk kan de bli så høye, at

kroppen blir sur og utvikler en diabetisk syreforgiftning. Verdier over 1,5 mmol/l er et faresignal som krever oppmerksomhet fra pasienten og som regel vil bety at man trenger mer insulin. Er verdiene over 3 mmol/l, bør man kontakte lege med det samme.

Hvor ofte bør jeg måle blodsukkeret?

Det anbefales at pasienter med type 1-diabetes måler blodsukkeret fire ganger daglig – altså før hvert hovedmåltid og like før sengetid. Hvis du mener det er for mye, bør du måle det en gang daglig – enten fastende blodsukker om morgenen eller ved sengetid. I tillegg bør du måle døgnprofiler minst en til to ganger om uken. Det gjøres ved å måle blodsukkeret før måltidene og igjen ved sengetid. Insulinbehandlede pasienter med type 2-diabetes bør måle som beskrevet ovenfor. De kan likevel i noen tilfeller klare seg med færre målinger. Type 2-diabetikere som behandles med tabletter eller diett, bør måle blodsukkeret en til to ganger om uken, fastende eller halvannen time etter måltidet. Døgnprofil skal måles en til to ganger om måneden. 

Grunnen til at det kan være fordeler ved daglig måling av blodsukkeret om morgenen hos personer med insulinbehandlet sukkersyke, er at man har mulighet for å gi seg selv litt mer insulin for å få mer stabilt blodsukker hvis det er veldig høyt. Dermed minimeres risikoen for å utvikle følgesykdommer av sukkersyke. 

Du bør alltid måle blodsukkeret hvis du er dårlig og mistenker for høyt eller for lavt blodsukker. Hvis du har type 1-diabetes og måler blodsukkeret til over 20 mmol/l, og det er sukker i urinen, bør du måle ketonstoffer enten i urinen eller i blodet. 

Både forhøyde blod- og urin-ketoner er et faresignal om at man enten holder på å utvikle eller allerede har en syreforgiftning som krever omgående behandling. I en slik situasjon skal egen lege kontaktes eller legevakten, hvis det er utenfor legens åpningstid.

Hva måles blodsukker i?

Når blodsukkeret måles, angis det i enheten millimol per liter (som forkortes mmol/L). Det er et konsentrasjonsmål som angir antallet av glukosemolekyler i hver liter blod.

Når skal man måle blodsukkeret?

For å få mest presist blodsukker anbefales det å måle det om morgenen, når man ikke har spist noe siden dagen før. Dette blodsukkeret kalles også fasteblodsukkeret og normalt ligger det mellom 4 og 7 mmol/l. I løpet av dagen vil et normalt blodsukker svinge. Avhengig av hva man spiser, vil det godt kunne komme opp på 10 mmol/l. 

Et normalt blodsukker stiger og faller over dagen og avhenger av hvilke matvarer og drikkevarer som inntas. Et normalt blodsukker reguleres til normalverdien ved hjelp av insulin, som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin sørger for at glukosen kommer inn cellene som har behovet, og vekk fra blodbanen. Blodsukkeret er normalt lavest om morgenen og høyest kort tid etter et måltid.

Normalverdier av blodsukker – Hva skal blodsukkeret ligge på?

Normalverdier for blodsukkeret avhenger av når du måler:

Symptomer på for høyt og for lavt blodsukker

Symptomer på for høyt blodsukker er:

Symptomer på for lavt blodsukker er:

For lavt blodsukker – hva gjør jeg?

Hvis du har problemer med lavt blodsukker eller har diabetes anbefales det at du alltid har hurtigvirkende karbohydrater med deg. Det kan være i form av druesukkertabletter og/eller fruktjuice i brikker. 

Lavt blodsukker oppstår oftest når vi er på farten og da er det ikke alltid vi har lett tilgang til karbohydrater. Det anbefales også at du kjenner det presise innholdet av karbohydrater i produktet. Søt saft og druesukker i pulverform anbefales ikke ettersom oppbevaring av disse på farten ikke alltid er hygienisk. Drikkeflasker ligger som regel i vesken, i hanskerommet eller i en skuffe og her har de ikke mulighet til å være på kjøl. Tablettene er derimot lette å ha med i jakkelommen eller i håndvesken og kan tas i en fast dose. 

Hvis du har diabetes kan det være lurt å innta saktevirkende karbohydrater etter hurtigvirkende. Dette er for å stabilisere blodtrykket igjen. Da er grovt brød eller lignende et godt valg.

Bivirkninger ved for høyt blodsukker

Øynene

Det kan skje endringer i de små blodkarene som forsyner netthinnen med blod. Dette kalles retinopati. Heldigvis kan disse forandringene forebygges og behandles hvis de oppdages i tide. Dessverre merker man ikke selv de begynnende forandringene, og derfor er det viktig å gå til kontroll hos øyenlegen årlig eller annethvert år.

Nyrene

De små blodkarene som spiller en stor rolle i forhold til nyrenes filtrering av blodet, kan påvirkes slik at nyrene ikke fungerer optimalt. Dette kalles nefropati. Hvis tilstanden ikke behandles kan skaden på nyrene bli så alvorlige at det kan bli behov for dialysebehandling eller transplantasjon. Det kan derfor være viktig å kontrollere blodtrykket og nyrefunksjonen jevnlig. Det gjøres oftest ved å undersøke natt-urinen for utskillelse av proteinstoff (mikroalbumin). Hvis det ved en slik undersøkelse ses påvirkninger på nyrene, kan man starte en medisinsk behandling som beskytter nyrene. Denne undersøkelsen bør også gjøres årlig eller annethvert år.

Nervene

Når blodforsyningen til nervebanene ikke er tilstrekkelig, kan nervene bli skadet. Dette kalles neuropati. I de perifere nervene til hendene og føttene kan følsomheten bli nedsatt og man kan få smerter. Man må være ekstra oppmerksom ved nedsatt følsomhet ettersom ikke alle opplever en advarsel gjennom smerter. Det kan for eksempel være sko som klemmer og det oppstår sår uten at man kjenner det. Denne nedsatte følsomheten kan oppleves forskjellig. Noen får en stikkende og prikkende fornemmelse samt følelsen av å "gå på bomull", og andre får smerter. Dessverre finnes det foreløpig ikke mange behandlingsmuligheter for slike nerveskader. 

Det er sjeldent at nervebanene til indre organer påvirkes, men det kan skje. F.eks. kan symptomer fra mage-tarmregionen oppleves i fordøyelsen ved oppkast eller svettetendens i forbindelse med måltider, og et avføringsmønster med hyppig, tynn avføring. Andre kan få forstoppelse. Potensproblemer er også mulig pga. nerveskader – dette kan hjelpes med medisinsk behandling.

Hvis du har noen av disse symptomene kan du be legen din, en sykepleier eller en fotterapeut om å måle graden av følsomhet på føttene.

Karsykdommer

Når man har type 2-diabetes, også selv om man ikke selv kjenner sykdommen, har de fleste for høyt blodtrykk og for mye fettstoff i blodet. Ubehandlet er disse faktorene medvirkende til et dårlig kretsløp. En stor del av disse personene er også overvektige og fysisk inaktive innen diagnosen stilles. Det er derfor veldig viktig at disse personene opplyses om risikoen og får endret sin dårlige livsstil. Ved vekttap og økt fysisk aktivitet vil flere oppleve mer normale blodglukoseverdier, lavere blodtrykk og mindre innhold av fett i blodet. Samtidig har det stor betydning for disse personene at de ikke røyker, da dette påvirker kretsløpet ytterligere.

Hva er ustabilt blodsukker?

De mest typiske tegnene på ustabilt blodsukker kan være voldsomme humørsvingninger, tretthet og konsentrasjonsbesvær. Hvis et eller flere av de faste måltidene glemmes, kan blodsukkeret falle veldig, man blir utilpass og lysten til usunne matvarer oppstår. Andre tegn på for lavt blodsukker kan være skjelving, hodepine, svakhetsfornemmelse, hjertebank og synsforstyrrelser. 

Typiske tegn på for høyt blodsukker kan være tretthet, overdreven tørst, hyppig vannlatning, munntørrhet og tørrhet i øvrige slimhinner og hud. Langsom sårheling og et plutselig stort vekttap kan oppleves ved et for høyt blodsukker over en lengre periode. 

Hvis du er i tvil om blodsukkeret er stabilt, kan du få målt langtidsblodsukkeret hos legen din. Dette gjelder hemoglobin A1c (HbA1c), også kalt “sladreblodsukkeret”, som måles ved å regne ut et gjennomsnittsmål over de siste 8-12 ukene. Resultatet bør være under 58 mmol/mol. (7,5 %). 

For å kunne si at man har et stabilt blodsukker, må det ikke forekomme raske og store utsving. Et stabilt blodsukker vil svinge mellom 4 og 6 mmol/l i løpet av en hel dag. Dette er optimalt, da det gir hjernen og nervecellene en konstant forsyning av glukose og energinivået og humøret vil være stabilt hele dagen.

Se nedenfor hvordan du måler blodsukkeret