Bitt, stikk og andre sommerskader
Sol og sommer bringer uten tvil mange gleder, men med varmen kommer også dyr og insekter frem. Mer utetid og lettere bekledning gjør sommeren i Norge til høysesong for bitt og stikk. Bitt og stikk kan være irriterende og vondt, men er sjeldent farlig. Her gir vi deg gode råd om hvordan du kan forebygge og lindre plagene etter et bitt, stikk og andre sommerskader, og når du bør oppsøke lege.
Insektbitt- og stikk
Insekter kan være både plagsomt og skremmende for mennesker, og visse insekter som veps, maur og bie stikker når de føler seg truet. Ved et stikk sprøytes det inn gift via brodden. Andre insekter som mygg, lopper og flått går etter byttet sitt, og biter og suger blod for å få næring.
Sykdomsforløp
Noen merker ikke når skaden har skjedd, mens andre kan kjenne lette symptomer som svie, rødme, hevelse og kløe. Symptomene vil som regel gå over etter 1-3 dager. Bitt og stikk kan også utløse allergiske reaksjoner i hudområdet rundt. Vanlige symptomer er større, harde og varme hevelser, rødme, hodepine og svimmelhet samt kvalme og pustevansker. Hevelse i munn og tunge kan gi pustevansker, og allergiske reaksjoner inni munnen kan være livstruende. I sjeldne tilfeller kan ett bitt eller stikk utløse akutte og mer alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi).
Behandling og gode råd
Kontakt lege
Ved følgende tilstander bør lege oppsøkes:
• Stikk/bitt i øyet, munn eller svelg
• Redusert almenntilstand.
• Mange stikk/bitt samtidig.
• Ved pågående eller tidligere allergisk reaksjon på insektstikk.
• Forverring eller ingen bedring etter få dager.
• Nye symptomer oppstår etter få dager.
• Verk rundt bittet/stikket.
• Rødlig ring og/hevelse på 5 cm eller større ved bittstedet.
• Influensalignende symptomer.
• Opphovnede lymfekjertler.
Ved følgende tilstander bør du ringe 113 for øyeblikkelig hjelp:
• Svimmelhet.
• Pustevansker.
• Klam hud.
• Hjertebank.
• Lammelser.
• Forvirring.
Myggstikk
Myggstikk er blant de vanligste insektskadene, og myggen biter typisk på hudområder som ikke er tildekket. Et bitt gir ofte hevelse, rødme og kløe. Det kan være store individuelle forskjeller i hvor stor grad man tiltrekker seg mygg og hvordan kroppen reagerer på et myggstikk. Myggen i Norge er ganske så harmløs, men i mange land kan mygg være sykdomsbærere og overføre farlige sykdommer til mennesker.
Myggstikk kan begrenses ved å dekke til mest mulig av huden med klær. Klær i mørke farger tiltrekker seg mygg og det er derfor lurt å kle seg i lyse klær. På bar hud og klær kan myggmidler benyttes. Et insektnett rundt sengen og i vindusåpningen bidrar til å holde mygg og andre insekter ute.
Vepse- og bistikk
Stikk fra veps og bier gir typisk en pulserende smerte, men er for de fleste helt ufarlig. Hudområdet blir ofte hovent og rødt, og det kan svi og klø. Stikk i munn og svelg fra veps og bier kan gi kvelningsfare og i slike tilfelle skal lege alltid kontaktes. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på barn.
Bier skal føle seg veldig truet før de stikker og bistikk er derfor sjeldnere enn vepsestikk. Et bistikk etterlater brodden, i motsetning til et vepsestikk. Brodden bør fjernes umiddelbart med en pinsett uten at det klemmes på stikket.
Veps- og bistikk kan begrenses ved å holde seg rolig. Veps er glad i sukkerholdig mat, og mat og drikke som nytes ute bør dekkes til. Unngå å plassere blomster med sterke dufter i områder hvor du oppholder deg.
Kleggbitt
Klegg er en fellesbetegnelse for en fluefamilie som biter og suger blod fra mennesker og dyr for å få næring. Kleggen trives best på sommeren, og er for det meste aktiv på dagtid når det er varmt og solen skinner. Et kleggbitt kan oppleves som svært smertefull og bittet kan gi kraftig hevelse som både klør og rødmer.
Du kan unngå kleggbitt ved å oppholde deg i skyggen eller innendørs hvor kleggen ikke trives så godt. I solen er det vanskelig å unngå kleggen da den bruker både syn og luktesans til å finne sin vert.
Maurbitt
Maur er lite interessert i mennesker, men forsvarer seg når de først føler seg truet. I skogen finner man skogmauren, som biter og spruter maursyre for å forsvare seg. Eitermauren blir ansett som den mest aggressive maurarten og den finner du nærmere bebyggelser og i menneskepåvirket natur. Eitermauren stikker med brodden når den føler seg truet. Brodden kan sitte igjen etter et bitt fra eitermauren, og denne bør fjernes så fort som mulig. Både bitt fra skogsmaur og eitermaur kan gi smerter og svie.
Enten om du går tur i skogen eller gjør hagearbeid kan du begrense maurbitt ved å dekke deg til med klær og unngå maurtuer.
Flåttbitt
Flått er en blodsuger som biter seg fast til mennesker og dyr, og kan overføre flåttbårne sykdommer. Langs store deler av kysten i Norge finner man flått, og den trives best i skog og mark. Blir du bitt av en flått er det viktig å fjerne flåtten med en pinsett eller flåttfjerner så raskt som mulig for å unngå alvorlige sykdommer, som borreliose og skogflåttencefalitt. Fingre og negler kan også brukes for å fjerne flått.
Flåttbitt kan unngås ved å dekke huden med klær og sko. Lyse klær gjør det enklere å oppdage flåtten. Insektsmiddel med innhold av DEET eller Icardin kan brukes på bar hud og klær. Ved å gå på stier og veier fremfor områder med høyt gress, lyng og kratt reduseres risikoen for flåttbitt. Det samme gjelder hvis høyt gress og busker klippes regelmessig. Etter en tur i et flåttutsatt område er det alltid viktig å undersøke kroppen nøye for flått. Flåtten kan være vanskelig å oppdage, og de oppsøker gjerne områder på kroppen med tynn hud, som armhuler, bak ørene, lysken, knehaser og underlivet. En dusj etter en tur kan bidra til at flått som ikke har rukket å feste seg til huden blir skylt vekk.
Et flåttbitt er smertefritt og gir ofte rødme og kløe rundt bittstedet som kan vare i noen dager. Dersom det utvikler seg et ringformet utslett 1-4 uker etter flåttbittet før du oppsøke lege, og det er derfor viktig å følge med på bittstedet. Kjæledyr som ferdes i områder hvor flåtten trives godt bør også sjekkes grundig for flåttbitt da et bitt kan gjøre både hunder og katter syke. Pelsen bør gjennomgås og flåttfjerner bør brukes. Det finnes ulike flåttmidler for dyr på resept som kan forebygge flåttbitt.
Hoggormbitt
I Norge er hoggorm den eneste frittlevende slangearten med giftig bitt. Hoggormen unngår som regel mennesker, men vil bite når den føler seg truet. Et hoggormbitt kan være smertefullt og etterlater vanligvis to synlige stikkmerker med noen millimeters avstand. Lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet er vanlig. Det kan også oppstå blå hevelse rundt bittstedet, som kan spre seg til resten av kroppsdelen.
Er du på vakt og bruker lange bukser og støvler i området med mye hoggorm kan du unngå bitt. Blir du bitt er det viktig å holde seg rolig slik at reaksjonen dempes. Kontakt alltid lege eller Giftinformasjonen innen 30 minutter etter et bitt. I de fleste tilfeller er hoggormbitt ufarlig, men medisinsk behandling kan være nødvendig.
Ved følgende tilstander bør du ringe 113 for øyeblikkelig hjelp:
• Pustevansker.
• Svimmelhet.
• Oppkast.
• Brystsmerter.
• Spasmer.
• Kraftig og alvorlig hevelse.
Brennmaneter
Langs norskekysten finnes det flere manetarter, men heldigvis gir de sjeldent opphav til forbrenninger av alvorlig grad. Glassmaneten er en av de vanligste i Norge og brenner normalt ikke mennesker. Ved nærkontakt med brennmanet er en umiddelbar brennende smerte etterfulgt av kløe og hudirritasjoner veldig vanlig. Symptomene opptrer ofte raskt og kan vare alt fra noen minutter til noen timer.
Den beste måten å unngå å bli brent på er å ikke bade dersom du vet at det er brennmaneter i vannet. Ved forbrenning skal huden skylles med sjøvann (saltvann). Eventuelle brenntråder fjernes med pinsett. Huden skal ikke skylles med ferskvann, og sand eller lignende skal ikke berøre huden. For å dempe smertene bløtlegges hudområdet i så varmt vann som mulig i minst 30 minutter eller til smertene gir seg. Ofte er 10-20 minutter tilstrekkelig. Dersom smertene vedvarer kan lokalbedøvende salve som Xylocain påføres det aktuelle området, men skal ikke påføres store hudområder.
Ved følgende tilstander bør du oppsøke lege:
• Alvorlige smerter som ikke gir seg etter en time.
• Forbrenning i ansikt eller kjønnsorgan.
• Barn med forbrenning over store deler av kroppen.
• Symptomer utover lokale symptomer i det berørte hudområdet.
Brennesle
Brennesle finnes over hele landet og trives godt rundt gamle bygg, ved avfallsplasser, langs stier og veier. Den blomstrer fra juni til september og kan bli opptil 130 cm høy. Det første møtet med brenneslen kan for mange være smertefullt. Ved hudkontakt vil små hår på brenneslens stengel og under bladene brekke, og hårene kan sprøyte stoffer som kan irritere og gi betennelse i huden. Symptomer som svie, kløende utslett (elveblest) og rødhet er vanlig, men er ofte kortvarige og ufarlige.
Ved brennesleforbrenning vil skylling med kaldt vann, dusj eller bad ofte være nok til å lindre smerte og kløe. Litt oppløst natron i vann og spytt kan også virke lindrende. Aloe vera virker kjølende og kan påføres det berørte hudområdet. Bruk av lokalbedøvende salve som Xylocain i en kort periode kan også lindre plagene. Det finnes mange kjerringråd ved brennesleforbrenning og et av dem er å gni et løvetannblad mot det berørte hudområdet. Det sies at plantesaften kan lindre plagene, men dette er ikke bevist.
Flis under huden
Mer utetid, mindre påkledning og bare føtter på sommeren gir større risiko for flis under huden. Det kan være irriterende og smertefullt, avhengig av hvor langt inne den sitter. Flis bør fjernes så fort som mulig for å unngå infeksjon. En ren pinsett eller nål kan brukes til å fjerne flis. Små fliser som er vanskelig å se kan fjernes ved å dra en neglefil eller fint sandpapir forsiktig over huden slik at flisen dras ut. Såret bør rengjøres grundig med rent vann etter at flisen er fjernet.
Oppsøk lege dersom flisen ikke vil ut og det eventuelt oppstår infeksjon.
Solbrent hud
Når huden eksponeres for mer sol enn den tåler blir den solbrent. Symptomer som smerte, rødhet, hevelse og noen ganger blemmer kommer gjerne 4-6 timer etter soling. Det er ofte et større område som blir solbrent og redusert almenntilstand med hodepine, slapphet og feber er ikke uvanlig. Rødheten går over etter noen dager og huden begynner å flasse.
Ved solbrenthet er det fuktgivende og avkjølende produkter som gjelder. En kald dusj og kalde omslag, som et vått håndkle, kan lindre plagene. Ellers kan avkjølende kremer som aloe vera og aftersun forsøkes. Lokalbedøvende salve som Xylocain, og Hydrokortison, er alternativer som kan lindre ubehag og kløe, men skal kun brukes i korte perioder. Ved store smerter kan smertestillende med paracetamol brukes over en kort periode. Blir du brent skal du ta en pause fra solen i noen dager og dersom du må ut i solen bør huden beskyttes med solfaktor og klær. Les mer om solbrent hud og få noen gode råd til hva du kan gjøre når uhellet først er ute her.
God solbeskyttelse er viktig for å forebygge solbrenthet og hudkreft på lang sikt. Les mer om hvordan du kan nyte solstrålene på en trygg og ansvarlig måte her.
Kilde: Kry, Helsebiblioteket, NHI, FHI.
Les også:
• Slik unngår du myggstikk!
• Alt du trenger til hjemmeapoteket
• Gode råd mot solbrent hud
