Inkontinens
Inkontinens forekommer hos både menn og kvinner. Les mer om hjelpemidler og behandling av inkontinens her!
Hva er inkontinens?
Inkontinens er et begrep som dekker både ufrivillig vannlating og avføring. Dette er ikke en sykdom, men et tegn eller symptom på at alt ikke er helt som det skal være.
Urininkontinens er en ufrivillig urinlekkasje eller vannlating, og kan ha ulike årsaker avhengig av om du er mann eller kvinne. Men i utgangspunktet er urininkontinens forårsaket av manglende evne til å kontrollere vannlatingen din.
Blærene våre fungerer som en beholder som samler opp all urinen før den forlater kroppen. Når du tisser, tømmes urinen gjennom urinrøret via en lukkemuskel og de omkringliggende musklene i bekkenbunnen. Men hvis disse musklene er svekket på noen måte, kan det være vanskelig å kontrollere vannlatingen, og på denne måten kan det oppstå inkontinens.
Hvem får inkontinens og hvorfor?
Inkontinens forekommer hos både kvinner og menn. Det er anslått at minst 1/4 av kvinner og 1/5 av menn i Norge er plaget av lidelsen. Det kan være ulike årsaker til at du får inkontinens. Hos kvinner kommer det ofte som følge av fødsel, da bekkenbunnsmuskelen kan svekkes av denne prosessen, men det kan også være hormonelle endringer i forbindelse med overgangsalderen. Hos menn skyldes inkontinens ofte en forstørret eller operert prostata.
Hos både menn og kvinner spiller alder også en spesiell rolle når det kommer til inkontinens. Musklene og kroppen vår blir mer svekket og slapper med alderen. Så derfor ses tilfeller av inkontinens hyppigere hos eldre.
De vanligste typene inkontinens
Det finnes flere former for inkontinens, og det samme for alle er at de rammer både menn og kvinner. Nedenfor kan du få en oversikt over de hyppigste typene inkontinens.
Stressinkontinens
Denne typen inkontinens er den vanligste. Stressinkontinens oppstår når lukkemuskelen til urinblæren er svekket. Så når det er økt trykk på mage og blære, f.eks. når du hoster, nyser og ler, eller under fysisk aktivitet, kan ikke lukkemuskelen forhindre at urinlekkasjen skjer, da den ikke er sterk nok.
Stressinkontinens ses ofte som følge av fødsel, prostataoperasjoner eller noe som kan komme med alderen.
Urge-inkontinens (tranginkontinens) – overaktiv blære
Her dukker trangen til å urinere brått og voldsomt opp, uten å kunne undertrykkes fordi blæremuskelen trekker seg sammen. Denne trangen kan skje uavhengig av hvor mye urin blæren inneholder.
Urge-inkontinens kan oppstå, f.eks. i forbindelse med for høyt væskeinntak spesielt hos eldre, overgangsalder, nerveskader, sklerose eller godartet forstørret prostata hos menn.
Blandet stress/urge-inkontinens
Hos ca. 30 prosent forekommer en blanding av stress- og tranginkontinens. Denne formen for inkontinens ses oftest hos eldre.
Behandling av inkontinens
Bekkenbunnen består av en gruppe muskler som du ikke kan se, men de er svært viktige for et velfungerende liv. De er blant annet viktige for at man skal kunne holde seg og ha et godt sexliv.
Muskler må brukes for å opprettholde styrken deres, og det gjelder alle muskler – også musklene i bekkenbunnen. Problemet er at mange ikke tenker på å trene bekkenbunnsmuskulaturen før det har oppstått et problem.
Behandling av stressinkontinens
Stressinkontinens er den hyppigste formen for inkontinens, men også den enkleste å behandle. Behandlingen går ut på å styrke musklene som lukker urinrøret. Dette gjør du ved å styrke bekkenbunnen og redusere trykket på den. Bekkenbunnen styrkes av bekkenbunnsøvelser og trening av den, og trykket reduseres ved å fjerne årsakene til økt trykk, som f.eks. kan være av:
- Unngå overvek
- Slutt å røyke hvis det får deg til å hoste
- Unngå forstoppelse
- Uriner før aktiviteter
Behandling av urge-inkontinens
Behandling av tranginkontinens er vanskeligere enn behandling av stressinkontinens. På grunn av frykten for den ufrivillige og ofte voldsomme vannlatingen, vil noen pasienter sprøve å urinere ved enhver gitt anledning. På denne måten blir de vant til hyppig vannlating, noe som gjør at blæren aldri blir skikkelig fylt. Behandlingen går ut på å venne blæren til å bli mer full og dermed oppnå lengre tidsintervall mellom vannlatingene. Noen ganger kan det være nødvendig å bruke litt beskyttelse i form av bind for inkontinens.
Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening utføres ved å trekke sammen musklene i bekkenbunnen uten å bruke magepressen. Mange sammentrekninger skal utføres daglig. Noen steder står det at det er nok med f.eks. 20 gode knip som varer i 6-8 sekunder to til tre ganger om dagen. Andre oppgir at man må utføre 100-160 knipinger daglig.
Å trene muskler tar tid. Derfor må du også være klar over at du må ha trent i minst tre måneder før du kan kjenne effekt. Det kan imidlertid ta mye lengre tid før den fulle effekten vises. Du må også være klar over at knipeøvelsene må utføres resten av livet, da musklene ellers blir svake igjen.
Mange er i tvil om de gjør knipeøvelsene riktig, men dette kan du faktisk kontrollere på egen hånd. For kvinner kan det sjekkes ved å plassere to fingre i skjeden. Når du gjør knipeøvelsene riktig, skal du kunne kjenne muskelspenningen i skjeden og at endetarmsåpningen strammer seg. For menn kjennetegnes det ved at penisroten vipper og at endetarmsåpningen er tett lukket, akkurat som når du holder på luft i magen.
Hjelpemidler til bekkenbunnstrening - Vaginalvekter
Vaginalvekter er et hjelpemiddel som kan gjøre det lettere å kjenne når du bruker bekkenbunnsmuskulaturen. De stimulerer også musklene i bekkenbunnen til å trekke seg sammen. Vektene veier fra 20 til 100 gram, og vekten kan økes etter hvert som bekkenbunnen blir sterkere.
Du kan også trene bekkenbunnen ved hjelp av en elektrisk bekkenbunnstrener, som for eksempel Itouchsure bekkenbunnstrener, som aktiverer musklene i bekkenbunnen gjennom elektrisk muskelstimulering (EMS). Du kan se alle bekkenbunnstrenere og de ulike produktene fra Itouchsure her!
Blæretrening
Når du trener blæren, må du holde en tidsplan over vannlatingene dine. Dette skal utføres uavbrutt under treningen. Hvis for eksempel timeplanen viser vannlating hver halvannen time i starten, siktes treningen mot vannlating hver andre time de første dagene. Trangen til å tisse før to timer skal undertrykkes. Når dette har vært gjort i noen dager, økes intervallet til 2½ time, og så økende til tre og deretter fire timer. Du bør tilstrebe å oppnå en normal vannlatingsfrekvens, som er opptil syv ganger om dagen og to om natten.
Bind til inkontinens
Hvis du lider av inkontinens og må bruke bind for en enklere hverdag, er det viktig at du bruker bind laget spesielt for inkontinens og ikke bare vanlige bind. Inkontinensbind er laget for å inneholde og absorbere tynne væsker som for eksempel urin. Vanlige bind er laget for væske i tykkere konsistens, og kan ikke holde på urinen på samme måte. Derfor vil bindet aldri tørke ordentlig, og kan føre til mer ubehag. Du kan se vår kategori av inkontinensbind her.
Beskyttelse og pleie av huden i forbindelse med inkontinens
Mange kan ha nytte av pleie og beskyttelse i intimområdet i form av fett eller barrierekremer dersom de lider av inkontinens.
Fettkrem
Fettkremer brukes til daglig pleie, for akkurat som kroppen og ansiktet vårt, bør vi også ta vare på intimområdet. En fettkrem kan bidra til å opprettholde fuktighet og opprettholde et normalt intimområde.
Barrierekrem
Lider du av inkontinens, er det viktig å holde området tørt, men dette kan være en umulig oppgave for noen. Ettersom alvorlig inkontinens og bruk av bind kan gjøre huden fuktig, kan det raskt irritere huden og forårsake ubehag. Derfor kan du bruke en barrierekrem, som kan gi deg lindring og beskyttelse mot irritasjon i intimområdet. Barrierekrem kan brukes både forebyggende og terapeutisk.